Å bli staoande slik med husbonden vekke Ingen son, ingen mann, ikkje nokon gard Ken kan no hemna Arntor den rake Vil åtti nokongang fao æra attendes Sviken ao mange sviken ao eigne Keleis gjekk da til møste alt i ei vending Visse pao seier huga til krig Ufatteleg å tapa ba alder om grid Grådige tunger godset misunner Høgsetet lokkar meir enn sæle Trui at rangen til banemannen fann Skapte splid innåt setet millom svake træler Ærenamnet rissast naor sogao skal rissast Ken kunde vita ke ufatteleg mykje Banehogget til Arntor hadde å sei Stort da e å vera konge med rike Men betre å vera mann utan å ha svike Visse på seier huga til krig Men i tapet ulma splid Æra sett tå spel for ætti Mao likhauga mørkna føre soli