Forkullet åsyn speiler døden i ditt land I mørke øyne speiles pesten i ditt indre Svartadaudir Digerdød I min ånd lider verden nød Smitten lar seg ikke stanse Dauden i den andres ansikt Mitt budskap får feste Mistro til den neste Fiendskap, mistenksomhet Med kost og rake rives verden ned Frihet svinner alt fanges i mitt nett Redsel erstatter mannevett Døden rammer tilfeldig Frykten hersker eneveldig Ødegård Øde land Forkullet landskap Skog i brann Din time kommer jeg skal ikke drøye Frykten i den andres øye Ødegård Hauglagt håp Din siste time Dauden rår Plutselig er døden her Fra en som engang var deg kjær Angsten lar seg ikke døyve Frykten i den andres øye