Mitt hjerte alltid vanker
I Jesu føderom
Der samles mine tanker
Som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
Der har min tro sin skatt.
Jeg kan deg aldri glemme
Velsignet julenatt.
Men under uten like,
Hvor kan jeg vel forstå
At Gud av himmelrike
I stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
Det levende Guds ord,
Skal så foraktet være
På denne arme jord.
En spurv har dog sitt rede
Og sikre hvilebo,
En svale må ei bede
Om nattely og ro,
En løve ved sin hule
Hvor den kan hvile få -
Skal da min Gud seg skjule
I andres stall og strå?
Akk, kom jeg opp vil lukke
Mitt hjerte og mitt sinn
Og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, kom herinn!
Det er ei fremmed bolig,
Du har den selv jo kjøpt,
Så skal du blive trolig
Her i mitt hjerte svøpt.
Jeg gjerne palmegrene
Vil om din krybbe strø,
For deg, for deg alene
Jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
Sin rette gledes stund,
At du er født herinne
I hjertets dype grunn!