Alt klaffa, tolv vart én
Æ va åtte, du va søttien
Søttien
Først femten år med eufori
Så femten te - mer hverdagsliv og slit
Men vi hadd det fortsatt fint
Det handle itj om ka du får te, men kæm du egentlig e
Sånn bortsett fra 4-3-3
Du har gjort nånn rævva valg - kæm har itj det?
Men æ bli stadig mer rastlaus og du bli stadig mer sjellaus
Æ slutte snart helt med å prøv og du bryr itj dæ sjøl om æ gjør
Veit itj ka som ska te for at ting ska bli som dæm va før
Æ e et utakknemlig beist, fortell mæ nå æ ikke veit
Men æ klare itj å fake
At æ e interessert, i det minste litt sjarmert
Når æ helle mer mot separert
Æ skulla jo vært forbanna på dæ, men æ gir faen
Det e det som e så trist
Men minnan kan ingen ta fra Dotmund, Porto, Valencia
Fra Milano, Istanbul og Gøteborg
Og aller best hadd vi det hjæm te dæ, sto med stjerna i øyan og glana
Da du på sympatisk vis ydmyka utlendinga og moldensera
Ingen kan nånn gang erstatt dæ sjøl om æ alltid har hatt en på si
Men det hjelpe så lite og e itj verdt slitet
Når vi e på ulike plassa i livet
Og prioritere forskjellig som det vi no gjør
Det handle itj om ka du får te, men kæm du egentlig e
Sånn bortsett fra 4-3-3
Du har gjort nånn rævva valg - kæm har itj det?
Men æ bli stadig mer rastlaus og du bli stadig mer sjellaus
Æ slutte snart helt med å prøv og du bryr itj dæ sjøl om æ gjør
Veit itj ka som ska te for at ting ska bli som dæm va før