Bare nånn sekund va alt som sku te Du åpna øyan for å opplev livet snudd på hodet Aldri før har tida gått så sakte Og dem som datt bort må du bær med dæ Og det finnes ingen snarvei, ingen fluktrute Tell sekundern mens du stirre opp i taket Om nå kunn gi hjernen din et avbrekk, sett den på pause Skyldfølelse et dæ opp, alt du tok for gitt brått reve bort Tenk kor lang tid det tar no bare å drikk kaffe Prisen for dumdristighet vil plag dæ i all evighet Spill minnan din i sakte film om og om igjen, vil itj forsvinn En av mang litt krasse snarveia ga dæ nærkontakt med frontruta Uaktsomt eller dumdristig, ka va det som va så livsviktig? Litt småprat med en gravstein Unnskyld dæ når du e sein Det går trått å forflytt sæ Når man itj kan stå på egne bein At praten bli litt enveis Det må du lær dæ å lev med Pynte litt med blomster På et forhold som aldri vil gå nå sted Prisen for dumdristighet vil plag dæ i all evighet Spill minnan din i sakte film om og om igjen, vil itj forsvinn En av mang litt krasse snarveia ga dæ nærkontakt med frontruta Uaktsomt eller dumdristig, ka va det som va så livsviktig?