Livet i en storbyjungel røper hvem du er Til øyne som forteller sitt begjær Lysten til å elske noen lever hos enhver Men byen lærer deg å glemme ordet – kjær Gatene har skrevet sin innbydelse i støv Til blomsterbarn, og trær som bærer løv Storbyluften hvisker det vi allerede vet Men hvem vil høre om sin tapte kjærlighet Byen gir – Byen tar Byen vet – hva du allerede har Byen ser – Byen forstår – og Byen høster det den sår Dagene passerer i et tempo som fortjent Til noen skriker ut: – Det er forsent! Luften er for tett til at vi ser en som vil gi Og ingen kan huske at vi levde i harmoni Byen gir – etc.