Oppå det store blå Vi bare fant en båt Og en holme med vår egen krok Jeg tenkte ingen må få se oss nå Uti det store blå Jeg kysset dine øyne blå Bølger slo Det smakte salt lenge etterpå Lenge etterpå lenge etterpå Jeg har forsøkt å finne tilbake Jeg har forsøkt å komme hjem Som om ingenting er forandra Som om ingenting har hendt Ble du ensom i et hav av andre menn Jeg så utover hvor ble du av hen Det finnes 1000 ord for knuste hjerter Jeg skal skrive de alle om igjen Ikke fordi ingen har gjort det før Jeg skal bare minne folk om kjærligheten Jeg skal ikke se meg så mye tilbake For mange synger om å lengte hjem Det ble seint i går Nå tror jeg det blir seint igjen Uti det store blå Akkurat der hvor du ikke kan stå Vaska havet ditt hår Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort Hvis det hadde hendt deg no Oppå det store blå Har himmelen lagt seg tett oppå Sivet sang og du sov Men jeg hadde bare ingen ro Jeg hadde ingen ro jeg hadde ingen ro Alle de som ikke forstår meg De skulle sett meg når jeg er med deg Da hadde de tenkt han skulle jo være sånn Det er jo sånn Erlend er Jeg er så glad at du stakk av Jeg er så glad jeg ikke vet hvor hen du er Og alle drømmene våre Som vi la under en stein et sted Jeg skulle telt hvert skritt ut til havet Hørt på bølger som slår Sotte der til tårene kom Om det tok uker om det tok år Kjent savnet pumpe gjennom hjertet Og ut over det store blå Sett om jeg husket flere navn Flere ansikt etterpå Har du glemt nå At vi lå og så Sola sank i det store blå Jeg vet at du har nok med ditt At du har nok med ditt at du har nok med ditt Du har de som skal leve evig Og så har du vi som skal leve nå Vi som alltid vil lengre ut Og de som blir igjen og aldri forstår Jeg hører din latter hver gang jeg er ute og går Jeg skal skrive det jeg ikke kan leve Jeg skal høste det lille jeg sår Velsigna være den natta Velsigna være alkohol Og de øynene du er velsigna med Velsigna være ditt hor Jeg har fundert Men funnet det umulig å bli klok Hvis vi hadde blitt der hvor hadde vi vært nå