Æ så det gamle sykehuset ved elva og da tenkte æ på dæ At du engang var en gutt som leide din mor og løp avsted Og dine skygger i sjelen som æ egentlig aldri fikk se Før det var for sent før det var for sent før det var for sent Han eldste sa før var du her heile livet og da tenkte æ på dæ Du skulle ha sett den hær utsikten det er som om det aldri slutter å snø Og nå skriver æ sanger om alt det æ før brukte skogen te Før det er for sent før det er for sent før det er for sent For det er for sent når natta tar dæ igjen Det er for sent å se dæ månen For det er for sent og begynne om igjen For det er for sent å la dæ kom hjem For det er for sent å ta til tårer Det er for sent når havet ligger som et speil Maria sier det er no feil med oss som ikke kan la hverandre være i fred Det er feil at ho ringer, det er feil at æ svarer så sent Men hvis universet vil vi ska treffes så er det for stort te at æ kan si noe på det Også er det for sent det er for sent det er for sent Men æ har tenkt fra æ blei sittanes for mæ sjøl At du alltid er med på alt det som æ gjør Og æ skal skrive alt ned i et brev for æ har hørt det er det man bør Om det ikke er for sent om det ikke er for sent om det ikke er for sent For det er for sent når natta tar dæ igjen Det er for sent å se den månen For det er for sent og begynne om igjen For det er for sent å la dæ kom hjem For det er for sent å ta til tårer Det er for sent når havet ligger som et speil For det er for sent når natta tar dæ igjen Det er for sent å se den månen For det er for sent og begynne om igjen For det er for sent å la dæ kom hjem For det er for sent å ta til tårer Det er for sent når havet ligger som et speil