Æ kan høre en fest som dør hen Før var det vi som aldri dro hjem Før satt vi oppe helt til mårran Men æ har blitt døv av all den her stillheten Æ har slått rot æ har brutt opp igjen Det er ting som æ har funne på Og ting som virkelig har hendt Var det nå æ sa Var det det det var Æ sto like ved Var vi sammen da Var det havet som slo inn mot land Var det måneskinn Var det soloppgang Der du var Der du var Der du var Der du var Håber du er bra på å tilgi Æ er bare bra på å forsvinne Inn et sted hvor æ er heilt umulig å få tak igjen Men æ har blitt sløv av all den her støyen Æ får ikke puste æ får ikke tenke æ får ikke skreve ned noen ting av alt det æ har tenkt Våkner byen opp Te en ny dag Vi lå i samme seng Var du ensom da Med livet som gikk fort mot kveld Var æ hjemme Men borte likevel Der du var Der du var Der du var Der du var Var det nå æ sa Var det det det var Æ sto like ved Var vi sammen da Var det havet som slo inn mot land Var det måneskinn Var det soloppgang Der du var Der du var Der du var Der du var Der du var