Vandrer i vei Gå mot skolen med sekk på ryggen Vinker farvel med et fraværende smil Ser henne gå og jeg kjenner et stikk av smerte Jeg må sitte ned og ta en hvil Jeg føler hun forsvinner for bestandig En verden der jeg ikke slipper inn Er glad hver gang hun fortsatt vil betro seg Den rare ungen min Som å ville spare skrift i sand Jeg holder hardt på små sekunder Små lykkestunder Som å ville spare skrift i sand Men så snart jeg tror jeg vet du kan Og får et glimt av hennes verden Da endres ferden Som å ville spare skrift i sand Søvnig og taus i pysjamas ved frokostbordet Enda en dag der vi knapt nok veksler hver ord Når hun har gått smyger melankolien inn på Tenk min lille pike har blitt stor Vi skulle reise jorda rundt på eventyr Hva skjedde med de planene jeg la Som å ville spare skrift i sand En uke her og der det ble det hele Jeg kom jo aldri fra Som å ville spare skrift i sand Jeg holder hardt på små sekunder Små lykkestunder Som å ville spare skrift i sand Men så snart jeg tror jeg vet du kan Og får et glimt av hennes verden Da endres ferden Som å ville spare skrift i sand For innerst inne vil jeg stanse tiden Å leve fine øyeblikk igjen Jeg vil stanse tiden Vandrer i vei gå mot skolen med sekk på ryggen Vinker farvel med et fraværende smil