Jeg husker deg, Thon.
På et TV-show en gang.
Du sto der i anstand.
Som en gammel mann.
Du ga meg et blikk.
Og du hvisket noen ord.
Du ønsket meg visst dit,
Hvor den lange pepper'n gror.
Okei, jeg var noe shabby.
Hadde langt hår og skjegg.
Og imellom oss vokste
En helvetes vegg!
Du var skeptisk og fjern.
Var nok alder og stand.
Som fikk deg til å fremstå slik,
Som en fordomsfull mann.
Hev deg over det derre der.
Hva forventer du med looken din?
Og du går jo bare i FRETEX-klær.
Hev deg over det derre der.
Bry deg ikke om det Tommy,
Folk får være som de er.
Du er da en engel.
Har det blitt meg fortalt.
Du gir av din rikdom.
Så hva er da galt?
Han er herlig eksentrisk han Thon,
Sier alle de blå.
Mens de bærer på drømmen om å bli slik en dag de òg!
Vel jeg kunne latt det fare,
Men det satte seg fast.
Som en slintre mellom tenna,
Som et seil i en mast.
Og det seilet har flagra!
Og blåst i min hud.
Det var så høyment og så tydelig Thon,
Det du hvisket om meg...
I smug...
Hev deg over det derre der.
Hva forventer du med looken din?
Og du går jo bare i FRETEX-klær.
Hev deg over det derre der.
Ta ikke notis av det, Tommy.
Folk får være som de er.
Hev deg over det derre der.
Hva forventer du med looken din?
Og du går jo bare i FRETEX-klær.
Hev deg over det derre der.
Ta ikke notis av det, Tommy.
Folk får være som de er.
Hev deg over det derre der!
Bare fortsett å gå i FRETEX-klær.
Hev deg over det derre der!
Bare fortsett å gå i FRETEX-klær.
Hev deg over det derre der!
Bare fortsett å gå i FRETEX-klær.
Og la håret gro.
Og la skjegget ditt gro.
Og la negler og alt sammen bare gro.
La det gro!