Mitt sinn er en dampende, grosvanger jord For tankenes avling: Det levende ord Men plikter og hverdager kveler det ned Det får ikke lov til å vekse og modnes Til klarhet og fred Jeg tjener for brødet i armod og slit Jeg selger min ungdom bit for bit På dagenes larmende torg Men sinnet – det blodig forrådte Slår brester av lengsler og sorg Men over min sti står stjerner hver kveld Og kaller meg mot de fjerneste fjell Mot målet jeg aldri skal nå I stjernene leser jeg gåter Som Døden veit svarene på Jeg kjenner de søvnlause nettenes tort Du kunne ha vært ... og du kunne ha gjort ... Nå dør du en smertefull åndelig død Mens kroppen din hangler og lever Av dyrekjøpt daglig brød Men over min sti står stjerner hver kveld Og kaller meg mot de fjerneste fjell Mot målet jeg aldri skal nå I stjernene leser jeg gåter Som døden veit svarene på