Det går to svarte karer Og sulrer langs en sti På ryggen har de rypesekk Med øks og smørask i De snyter seg i votta Og spytter snus på si Månen som et gullfat På himmelduken står Og tindrer for de to som Igjennom skogen går Men kringom gullet gildrer En gard som uvær spår Je har nukk allri væla Sett værre bustetrer! Ein tener neigu itte tel Salt i suppa her. Nå drar je tel Ontario Og får meg høgging der Slik talar'n Hans te'n Brede Og 'n Brede svarar: Ja Men skogen er full gørrgrov Der vest i Kanada Det vart full reint for stutt der Et skærve svansebla' "Ja, den som må ta føan I mellom børk og ve' Han vart full like rik I Amer'ka, tenker je Men her i denne lia Sku' faen hølle te' Slik går de to og mamrer Og blåser – føy og fy! Men månen smiler smålurt Bak snippen av ei sky: Neste høst, vær sikker Da går de her på ny