Skogen synger med furu og tall En sang så kjær Århundrer rinner og står for fall Men sangen er like nær Stortrær styrtet, men nye vaks Og lognet for vind og vær Skogen synger Skogskarsføtter trådte seg sti Inn over mo og myr Fulgte trutt gjennom bartong li Fàr etter skaskutt dyr Til dagen sluknet Og natta tente sitt stjerneyr Skogen synger Elden blusset som skjær av blod I sjøer og stille tjønn Når skogens netter med sorgmild ro Favnet sin tause sønn Han stirde i lågan og kviskret Ja, kanhende en bønn Skogen synger Våren stemte de tusen lyrer til solsang ny Fuggel spelte på storrgrå myrer I drag av gry Skogsdyr blødde i måsan Og døyde for pil og bly Skogen synger I snøkvite dager det klang av stål Lytt gjennom skogenes sus Så tente karen et lite bål Og drømte om heim og hus Til dagen kveldet og brakka Bydde ham brisk og lus Skogen synger Grønne voller, bit for bit Skaptes på mager jord Havren svaga og signet slit Med føe for nøysomt bord Rydningsfolk vakte i otte Når frosten gufste med trekk frå nord Skogen synger Her i Skogen her er je født Og her har je fristet min dag Håp har runnet og håp har dødt Og tapt er nok mange slag Men sangen som vaknet i lyra Fekk storskogens mjuke drag Skogen synger