Noen dager er så små At de bare har plass til Det jeg ikke har og ikke kan Ikke rakk og aldri fikk De lar meg snuble blindt i en tilfeldighet Og kunne banneord bare sjømenn vet Lille tilfeldighet Så får jeg øye på Skyene som seiler på himmelen Ser mitt eget ansikt i vrimmelen Kjenne befrielsen i å være et blad på et tre Som vinden får leke med Noen netter er så små At alt de har plass til Er den jeg ikke er og aldri har Lyktes med å bli Alle sjanser jeg har ødelagt Ikke turte ta og det jeg aldri fikk sagt Som jeg burde Da får jeg øye på Stjernene som blinker på himmelen Ser mitt eget ansikt i vrimmelen Kjenner befrielsen i å være et blad på et tre Som vinden får leke med Den store hansken som kommer ned Og løfter haken opp Kom oftere kom Så jeg kan se Livet er mye klokere enn oss La meg få øye på Skyene som seiler på himmelen Se mitt eget ansikt i vrimmelen Kjenne befrielse i å være et blad på et tre Som vinden får leke med