Jeg er en fattig stakkar Og sjelden blir jeg nevnt Og min holdning har jeg sløst bort For en håndfull karameller Hvor er løftene Hva som enn skjer Du hører bare det du vil Og ikke noe mer Da jeg reiste hjemmefra Var jeg bare femten år Ifølge med de navnløse Gjennom ventehallens stillhet Løp jeg skremt Fullstendig tom Gikk jeg gatelangs i mørket For å finne meg et rom I strøk som bare fattige vet om Jeg stilte aldri store krav Når jeg søkte på en jobb Men ble aldri godtatt Bare gatejenter tilbød meg sin kjærlighet Tårer og slit, I all min ensomhet må jeg tilstå At jeg av og til gikk dit På 42nd Street Mens jeg finner fram mine vinterklær Så er drømmen der igjen Om å reise hjem Der storbyvinteren ikke lenger Jager meg plager meg Reise hjem I ringen står en bokser som lever av å sloss Han er preget av sitt yrke Og hver hanske som har felt ham Eller slått ham til han sanseløst Har ropt i raseri Jeg slutter ja jeg slutter Men kamplysta forblir