Kari våkner gradvis. Nok en drøm blir lagt i grus. Fra det lysner, kjemper han mot dagen. Med musikk på høytrykk og i lovlig rus Går han som en fremmed i sitt eget hus. Han setter ikkje pris på verken hverdag eller fest, Men hver time bringer nye planer. Om han bare visste ka han fikset best! Det e det nødvendige som plager Kari mest. Med det e bare nerver, ingenting å bry seg om. Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt. Historien bak e grundig gjemt. Å, det e så mye Kari ve, men ikkje tør, Omringet av krav og katastrofer! Alt han finner på, har andre funnet før! Ellers tenker Kari mest på alt han ikkje gjør. Men det e bare nerver, ingenting å bry seg om. Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt. Historien bak e grundig gjemt. Han holdt for slakke tøyler, så hesten løpte ut. No dras han etter golvet, som en vettløs klut, Og landskapet blir så grøtet. Himmelen e på gli. Kordan ska Kari komme fri? Det e interessante ting så får han te å sloss, Men han e så redd han vet for lite! For å vinne, må han prate som en foss. Før vi sitter ner, så vet vi: Kari e som oss. Og at det e bare nerver, ingenting å bry seg om. Ja, det e bare nerver. Barndommen e glemt. Historien bak e grundig gjemt.