Ditt sinn monne flyve så vide omkring. Det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time har fred Du lengter bestandig et annet sted Du syns dine dager er usle og grå Hva er det du søker, hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro, Kan ingenting vokse og intet gro Gå inn i din stue, hvor liten den er, Så rommer den noe ditt hjerte har kjær På ropet i skogen skal ingen få svar Finn veien tilbake til det du har Den lykke du søker bak blånende fjell Kan hende du alltid har eiet den selv. Du skal ikke jage i hvileløs ring Men lær deg å elske de nære ting